Om EUs "Plastic Limit Order"
EUs policyrammeverk for biobasert, biologisk nedbrytbar og komposterbar plast (heretter referert til som "policyen"), som fremmer bruken av resirkulerbare og miljøvennlige materialer, setter kursen for en miljømessig bærekraftig fremtid. Ikke bare kan bedre regulere bioplastindustrien, slik at Europas biobaserte og biologisk nedbrytbare plastindustri innledet en ny vekstbølge, men også medførte en rekke nye regulatoriske spørsmål om biobasert og biologisk nedbrytbar plast og komposterbar plast.
I møte med denne aggressive "plastbegrensningsordren", hva er detaljene verdt å grave? La oss fremheve det for deg og se nærmere.
01, et klart konsept om "biobasert, biologisk nedbrytbar og komposterbar plast"?
"Biobasert" betyr at råvaren eller råstoffet som brukes i produksjonen er laget av biomasse, for eksempel ikke-matkilder som sukkerrør, kornvekster, oljevekster eller tre. Andre kilder er organisk avfall og biprodukter som brukt matolje, bagasse, etc.
"Bionedbrytbare materialer" refererer vanligvis til materialer som er biologisk nedbrytbare under visse forhold under påvirkning av naturlige mikroorganismer (bakterier, mugg, alger, etc.). Det ideelle biologisk nedbrytbare materialet kan brytes fullstendig ned av miljømessige mikroorganismer etter avfall, og deretter omdannes til vann og karbondioksid, og dermed bli en del av det naturlige karbonkretsløpet.
Komposterbar plast er en undergruppe av biologisk nedbrytbar plast designet for å brytes ned under kontrollerte forhold, vanligvis gjennom industriell kompostering eller anaerob fordøyelse i dedikerte anlegg.
En av prioriteringene i denne politikkutviklingen er å ytterligere klargjøre biobasert, biologisk nedbrytbar og komposterbar plast og å legge forholdene til rette for å sikre at produksjon og forbruk av disse har en positiv innvirkning på miljøet.
02, bruken av begrepet "biobasert, biologisk nedbrytbar og komposterbar plast"?
For «biobasert» skal begrepet kun brukes når man spesifiserer en nøyaktig og målbar andel av det biobaserte plastinnholdet i et produkt, slik at forbrukerne vet hvor mye biomasse som faktisk brukes i produktet. I tillegg må biomassen som brukes være bærekraftig hentet og ikke skade miljøet.
For «biologisk nedbrytbar» bør det være klart at slike produkter ikke skal henlegges forsøpling, og det bør angis hvor lang tid det tar før produktet brytes ned, under hvilke omstendigheter og under hvilke omgivelser (som jord, vann osv.). Produkter som sannsynligvis vil bli forsøplet, inkludert de under engangsplastdirektivet, kan ikke hevdes eller merkes som biologisk nedbrytbare.
03, etter at politikken er utformet, de spesifikke kravene for produktet å gå til sjøs?
I sammenheng med lavkarbon miljøvern, har oppnåelse av målet om "karbonnøytralitet" blitt konsensus i det internasjonale samfunnet, og akselerering av byggingen av et grønt og lavkarbon utviklingssystem har blitt trenden til The Times, og lanseringen av den nye politikken til EU er utvilsomt det beste beviset. Politikken reflekterer også EU-kommisjonens overgang til en sirkulær, ressurseffektiv og klimanøytral økonomi, samt dens vilje til å oppnå null forurensning. Det kan sees at for den påfølgende eksporten av produkter til EU, er den relevante sertifiseringen utvilsomt grunnlaget for alt.